September har kommet og det er like før det er slutt på sesongen, nettene begynner å bli ganske kalde. Jeg har allerede begynt å flytte inn noen av potteplantene fra stua som har vært her på feriekoloni i sommer. Snart blir det tomt og stusselig her.....snufs....men gosj så deilig likevel, nå får jeg tid til andre hobbyer!

Det er ikke bare druestokken som hadde startvansker i våres. Denne fikenplanten ble angrepet at noen bittesmå insekter/bladlus? og mistet alle bladene. Jeg plasserte den på Death Row - stedet hvor det har hendt mirakler og enkelte dødsdømte planter våkner til live igjen etter at de har brukt noen uker på å tenke seg litt om. Vakker og frodig kan man vel ikke akkurat si at den har blitt i løpet av tenkepausen, men den har bestemt seg for å prøve blomstre, noe som er litt i seneste laget.

August, og kveldene begynner å bli mørke. Dette er en av de sjeldne kveldene med flytelys i vannet. Det er nemlig ikke sikkert det blir så mange kvelder av denne romantiske sorten, for skjora fisker opp og stikker av med lysene!

Den tidligere omtalte druestokken som avgikk ved døden i vår, har på merkelig vis latt seg inspirere av Jesus til å gjenoppstå fra de døde.

Her KUNNE man sittet og hygget seg og lest ei bok, tatt en kaffe, øl, is, lunsj, prat, you name it, men har man tid til det? Nesten ikke. Men jeg har valgt all jobbinga i kjøkkenhagen og drivhuset sjøl, og æ ælske det, som de nok kanskje ville sagt det i Trøndelag.

03.08.: Drivhuseieren er ikke spesielt våken, denne oppdaga jeg i dag, og den har neppe dukket opp i løpet av natta. Hallo-ooo!

Paprika'n driv å kjæm.

Her var det mange knopper, gitt. Det blir ganske bra lukt når alle dissa åpner seg.

Er det deilig med sommer, eller er det deilig med sommer? Svaret er ja. Men nu jäklar, som svenskene sier, er det slutt på moroa. Denne uka har jeg vært fristet til å finne frem stillongsen - hva er detta for no tull!

Aaaahhh, morgenstund. Kaffen er klar, sola skinner, og det er endelig helg! MMmmm - denne dagen skal nytes.

Fandens oldemor. Vi kommer ikke til å tjene oss søkkrike på vinproduksjon i år heller.

Å-hallo. Her har et veldig hendig menneske laget en aldeles strålende dekorasjon, så her må drivhuseieren ha hatt besøk av noen, tenker du kanskje. Men nei! Detta har jeg faktisk gjort helt sjøl. Jeg fikk samlet mine tommeltotter slik at de klarte å samarbeide, og vipps! så var det gjort. Man (dvs jeg) anbefaler ikke nærgående studier, da vil det nok bli blottlagt en del rusk, men dog, det var jo uansett raskt og enkelt å lage. Nå må jeg passe på å vanne, da vil det dannes røtter, pilen vil begynne å spire, og til slutt er det meningen at det vi bli en grønn fin busk øverst på toppen. Det er planen, ja. Vi vet hvordan det pleier å bli med dissa planene mine....

Jeg syns egentlig ikke noe om den hvite reolen i det hele tatt, plutselig en dag fikk jeg nok, og kastet den ut. Da var det ingen annen råd enn å spørre drengen, herr Holmen, om ikke han kunne slå sammen noen planker og lage en "potting bench" til meg. Og herr Holmen slår ikke bare sammen noen planker, eller drar til byggvarehuset og kjøper ferdig hobbyplank. Her tenkes det, planlegges det, høvles, limes, skrus og pusses på harde livet. Og når man ikke har flere tommeltotter enn det som behøves for at ingen skal komme i veien, så blir jo resultatet veldig bra.

Her er "arbeidsrommet" i drivhuset. Under plasten til høyre er drueranken som faktisk ga oss et par håndfuller med druer på størrelse med erter i fjor. Fortsetter det slik, blir vi i alle fall ikke rike og berømte for vinproduksjon.
Opphenget til terracottapotta som henger oppe til venstre har jeg laga sjæl. Jeg så fremgangsmåten i et TV-program, og det var jo så enkelt at selv jeg med alle mine tommeltotter (jeg har ikke bare ti av dem, hele kroppen min er dekket av tommeltotter) - klarte å få det til. Jeg skal jo ha jordbær i drivhuset i sommer, og da klarer jeg jo å lage amplene sjøl. Supert!

Her skal jeg nyte min kalde pils....nei-nei, alkoholreklame skal vi ikke ha noe av. Jeg begynner på nytt:
Her skal jeg nyte min kalde Munkholm (og det kan det hende jeg kommer til å gjøre også, Munkholm er jo faktisk veldig god!). Krukkene venter på å komme seg ut, og inn kommer grønnsaker som skal forkultiveres, samt jordbær, tomater, agurker, paprikaer, physalis, basilikum, fikentre og jeg vet ikke hva.

Alle grønnsakene har fått rom med utsikt - til det nye hjemmet de skal flytte til om ei uke, eller (max) to, eller (helst ikke) tre.

Påske og april. "Drivhuset" i stua fungerer greit, men jeg ser frem til at temperaturen blir såpass at jeg få plassert rotet i drivhuset ute. Det blir også godt å få ut fikentreet som snart tar over hele passasjen. Det har stått lagret på et kaldt kott i vinter og satte tydeligvis stor pris på å komme på stua i lyset og varmen. Vi må vel prøve å få klemt dette inn i drivhuset også.

For en svinesti! Eller som man nesten kunne sagt det på tysk: Für eine Schweinestrasse. Men våren er i anmarsj, det er jeg nesten helt sikker på. Jeg har derfor vært på låven, der alt fra tidenes morgen er lagret, og henta meg et "plantebord". Nå har jeg nemlig starta sesongen, og sådd tomat, agurk, paprika, physalis, diverse bieblomster og diverse urter. Og detta rotet står plassert i et hjørne av stua, i mangel på egnet temperatur i drivhuset. Hadde gubben rota like mye inne som meg, hadde jeg sikkert gått opp i liminga.
I dag potta jeg om noen av vekstene, og da kom jo sjølsagt plasteret Dotten Hakkihälinen snokende. Han plasserte seg pent i kø oppi et ledig blomsterbrett i håp om at jeg ville potte om ham neste gang. Snåling.

Tidlig februar, null snø og tulipanspirene er allerede 2-3 cm høye. Blir det rekord-tidlig vår, eller får vi oss en baksmell? Helst det siste, håper og tenker jeg. Litt vinter bør det være, alt annet er egentlig litt skremmende.

Kveldsstemning.
Siger og skriver januar måned, men hvem skulle tro det. Det lille som var av snø har smelta for lengst, her har det jo vært varmegrader nesten daglig de siste to ukene.