Åpen jord er som et sår, jeg dekker derfor bedet med gulrotgresset etter innhøsting.

Her har de ligget og kost seg i mørket på sine myke madrasser. Helt til nå. Nå blir de kokt og lagt i fryser, du snakker om overgang! Det er nesten så man får dårlig samvittighet. Bare nesten, da.

For noen farger! Bønnene må forvelles, slik at det blir lett å ta av det rosalilla skallet, det er bare det grønne som spises - og de smaker såååå godt! Finfin å fryse!

Årets brokkoli- og blomkålsesong gikk ikke som planlagt, nei. Jeg kan verken skylde på rådyr, snegler eller larver. Jeg kan bare skylde på meg. Dette vil bli tatt opp i årsmøtet som jeg skal ha med meg selv senere i høst, rutinene vil bli gjennomgått og evaluert, og den ansvarlige for elendigheta (jeg) vil måtte stå skolerett og svare for seg til meg. Vi får håpe det ikke ender med oppsigelse.