To stykker som kjemper mot høsten med nebb og klør. Løvemunnen i forgrunnen danner massevis av frø i belger når den visner ned, de frøene samler jeg på og sår til neste år.

Veldig trist at sommeren er over, men jaggu er det godt å slippe all jobbinga! Er jeg lei, eller er jeg lei? Svaret er ja.

Nei, nei, nei, huff og huff. Dette ble ikke rare blomstervasen. Vi kan med dette fastslå at årets Kalebass-sesong ikke ble særlig vellykket. Dette må jeg forske mer på, det hadde vært så artig å få det til, nemlig. Jeg kjøper frø til neste år også!

Hvis lykken står meg bi og alt klaffer, vil dette kunne bli en kalebass. Jeg må innrømme at jeg ikke vet hvordan jeg skal få alt til å klaffe. Planen var å lage egne blomstervaser av disse vekstene her. Når de er ferdige, kan de nemlig tørkes og hules ut. Meeeen, nå er det allerede langt uti august, så da spørs det om de rekker å vokse seg store nok innen høsten kommer. Denne her er jo bare 4-5 cm lang, og det blir ikke rare vasen!

...finnes det noe bedre?