Her er årets utvalg, i tillegg hadde jeg noen frø liggende fra i fjor. Og året før det. Og jammen hadde jeg noen som var enda eldre også. Det ser ut som det kan bli litt forskjellig spiselig i kjøkkenhagen og drivhuset i år også. Hvem hadde vel trodd det i fjor høst! Ikke jeg i alle fall!

Å-hallo. Her var det mye ispinner, og det er ikke slik at jeg går og plukker opp ispinner fra bakken som andre har slikket på. Nei, disse har jeg nok slikket på sjæl. Det er ikke slik at jeg er gjerrig av meg, men man kan vel ha en tanke for alt som kan brukes på nytt selv om det er aldri så lite? Ispinner blir jo supre merkepinner!

Og så er vi i gang. Gjesterommet er i vår reservert for en helt annen type gjester enn de som beveger seg rundt på to bein. I fjor høst var jeg helt sikker på at jeg ikke orket en sesong til med kjøkkenhage, men så hadde jeg endel frø liggende...og så måtte jeg ta en titt på hjemmesida til Solhatt.no....og så kan vi jo ikke ha gjester pga koronarestriksjoner, så da ble jo dette ganske lyse rommet stående ubrukt...senga var jo ledig også....og VIPPS! så var det bare å finne frem utstyret og klemme på med en ny sesong. Gamle damer er vonde å vende, og enkelte av dem lærer visst aldri, heller. Pokkern, asså.

Det er godt med ei pause, egentlig. Men den bør ikke vare for lenge, jeg kjenner rastløsheta puste meg i nakken.