I år har jeg hatt stokkrose for første gang. Morsom plante! Og enda morsommere frøhus! Her ligger frøene som flate skiver fint ved siden av hverandre i en sirkel. Et naturskapt kunstverk!

Mere jobb! Dette er ingen feriekoloni, for pokker. Til høyre for trillebåra har vi tenkt å ha utekjøkken. Det var planlagt plen helt ut til muren foran drengen. Meeeen, så begynte noen å tenke. Og dermed ble det ikke så enkelt som en plen likevel. Nå satser vi på enten en bakerovn i tilknytning til utekjøkkenet eller ei fontene. Time will show. Vi rakk ikke å gjøre mer med dette i år. Det skal også ettes gjerde oppe langs muren. Jeg tror drengen må klone seg.

Herr Holmen er, i motsetning til meg (noe som muligens kan ha en sammenheng med alle mine mislykkede forsøk på å få en rosebusk til å trives), en stor rose-entusiast. Siden solen skinte så vakkert og jeg var i godlune den dagen vi var på hagesenteret, ble det derfor besluttet å gå til innkjøp av roser til å sette i våre ny-ervervede krukker som står plassert bak drivhuset. Joda, det tok seg fint ut det.....i to dager. Da så det plutselig slik ut. På dag fire var det ikke ei rose å se noen steder. Veldig dekorativt, får'n si! Dissa rådyra lukter nok roser på stor avstand, og kommer styrtende til for å jafse i seg disse lekkerbiskene vi er så snille å plassere ut. GGGrrrmmmffff.

Nå er endelig vannspeilet på plass, og det ble omsider sådd plen. Dotten Hakkihälinen syns det er ok å ha et vannhull, og biene er helt enige i det. De valfarter til den nye vannkilden på varme dager. Bak Dotten er det meningen at det kommer ei lekestue etter hvert.

En stein her, og en stein der, ei krone her, og ei krone der. Heldigvis er steinleggeren ganske billig. Gratis, faktisk.