En fin ettermiddag tidlig i juli satt jeg ute og nøt en kopp kaffe i fred og ro på terrassen. Jeg syns liksom jeg hørte mye surring i det fjerne, og det viste seg IKKE å være innbildning. Jeg ruslet over gårdsveien til bigården for å sjekke, og i et tre rett over kubene hang dissa fine klasene. Søren altså! Da var det bare å finne stige, hagesaks og tom bikube og riste disse oppi. Smækk! Nytt bifolk på nesten en-to-tre.

I hver av disse små "kassettene" befinner det seg en dronning med noen få arbeidsbier. De har blitt fraktet fra vår bigård til en "parestasjon" (det heter faktisk det!) på Helgøya i Mjøsa. Her finnes renrasede hann-bier (droner) av god slekt og avstamning som birøkterlaget går god for. Etter et par ukers tid henter vi dronningene (som forhåpentligvis har blitt paret av disse kjekke dronene der ute på den øde ø) og lager rett og slett et nytt bifolk. I løpet av denne sommeren har vi økt fra 14 til 25 bifolk.

Innimellom regn-og snøskurer (grrrr!!) og så snart sola titter frem og varmer lufta, flyr biene i skytteltrafikk mellom kubene og nærmeste drikkehull. Dette har vi plassert rett ved siden av sitteplassen vår, så det er endel summing. Men biene er snille og har kun fokus på å hente vann. Jeg bruker ei mugge og etterfyller sakte og forsiktig med vann mens de sitter og drikker, og det går så fint, atte! Ingen sure miner. Se på den gjengen som sitter så fint ved siden av hverandre oppe i venstre hjørnet, er de ikke egenlig litt søte? Joda!

Gudskjelov, alle våre 14 bifolk har overlevd vinteren. Det var stas! Dette bildet er tatt 13.4., en dag det var varmt nok til å ta en titt nedi kubene. Nå bytter vi ut passe med tavler (med eller uten fór) som har stått i kuben i vinter og erstatter disse med isoleringsbokser. Nå på våren dør veldig mange av de biene som har overvintret, derfor skrenker vi inn plassen slik at det blir mindre rom å varme opp. Kunsten er å vite hvor mye man skal skrenke inn, dette varierer fra kube til kube, fra år til år. Dette ser en erfaren birøkter. Vi som bare har holdt på i 4 år er mer som noviser å regne. Vi tar det mer på Gefühlen, som det heter på japansk, og håper det er bra nok.

Her er våre 14 kuber. Jeg måker snøen inntil kubene for å gi dem litt ekstra isoloasjon, og for å stenge åpningen slik at fugler ikke kommer inntil for å snappe bier. Enkelte fugler kan nemlig stå og banke på kuben for å lokke ut biene som kommer for å forsvare kuben mot inntrengere. Dette er sikkert en god matkilde for fuglene på denne tiden av året, men stressende for biene som krever ro og fred for å klare seg. Jeg har observert fuglespor og enkelte døde bier i snøen utafor noen av kubene, så det tyder jo på at biene blir forstyrret. Men ærlig talt! Når den forb... fuggern først har lokket biene ut, syns jeg jammen den burde spise dem opp også. Makan! Jeg har dessuten søren klype meg foringsautomater i bøtter og spann i trærne utafor her, man skulle kanskje tro at det var mat nok. Jeg håper bare ikke biene lar seg stresse alt for mye, de er jo rimelig sårbare på denne tida av året. Jeg tenkte jeg skulle ta en tur og legge øret inntil kubene en dag. Hvis det er liv, kan man høre at det durer. Er det stille, så er det et veldig dårlig tegn.