Endelig er honningen klar etter å ha blitt høstet, tørket, slynget, silt og rørt. Finnes ikke noe bedre enn brødskive fra ferskt hjemmebakt brød, med masse smør og honning på. Sikle sikle!

Her er biene på plass oppi Rendalen hvor de skal sanke nektar fra lyngen. Fantastisk på tenke på at de bittesmå blomstene kan produsere så mye nektar at det blir flere titalls kilo honning fra hver kube.

Tok en nærmere titt på de to parekassettene som står igjen i kjøkkenhagen, og oppdaget at en skokk med bier hadde fått oppgaven som aircondition. De klorte seg fast ved åpningen og slo med vingene for å trekke ut den varme lufta som var inne i kassetten. Stakkars små, tenkte jeg, for noen arbeidsforhold! Jeg dro sporenstreks opp på låven hvor alt fra tidenes morgen ligger lagret, og fant en parasoll for å lage litt skygge. Jeg kunne formelig høre hvordan gjengen trakk et lettelsens sukk da de endelig fikk litt sval skygge. Man skal være snill mot dyr! Det gjelder insekter også!

Dette er bifolket vi har i Romedal. Så snart en kasse har blitt fylt med honning, må vi sette på en ny. Det varierer hvor mye og hvor raskt de forskjellige bifolkene klarer å få inn honning. Bifolk er like forskjellige som folk, noen er sterke og noen ikke fullt så sterke. Det er viktig å passe på at biene har nok plass, hvis ikke kan vi risikere at de svermer. Dette har skjedd to ganger for oss i sommer, selv om de har hatt plass nok. Det er en "svermesommer" i år, i følge flere birøktere, så det er nok ikke bare plassen som avgjør om det blir sverming eller ei. Den lille hvite kassa midt på bildet, inneholder svermen vi fanget inn hjemme på Stange.

Nix, dette er en del av svermen vi klippet ned fra treet. Biene klamrer seg til greina og hverandre, så det er bare å riste dem ned i den nye bikuben vi har gjort klar. Dronningen befinner seg inni svermen et sted. Når hun har godkjent de nye fasilitetene, roer det hele seg, og hverdagen går tilbake til det normale. Det er alltid den gamle dronningen som tar med seg en del av arbeidsstyrken og svermer. Den nye dronninga (som bifolket selv har produsert uten vårt vitende i dette tilfellet) beholder den gamle kuben sammen med resten av "folket". Det merkelige er at biene som svermer sammen med "gammledronninga" fyller magene med honning, slik at de har med seg matpakke for de neste dagene til de finner seg et nytt sted å bo. Hvordan de kommuniserer hvem som skal bli med og hvem som skal være igjen i kuben er jo et stort mysterium.