16. jul, 2016

Nei og nei og nei og nei.

I dag har det vært den store klemme-dagen, den dagen da noen tusen har blitt klemt av meg. Og nå snakker vi ikke om hyggelige kose-klemmer, her snakker vi klemmer av den mer voldsomme sorten. Slike klemmer man mister pusten av, og som man ikke kommer seg igjen etter. Klemmer som gjør at mageinnholdet (som består av mine en gang så fine kålrotplanter) kommer opp igjen og gjør at du blir klistret fast til underlaget. Jeg telte antall larver på ei plante bare for moro skyld, og kom opp i et antall av 84! Åttifire! Hvis vi tar utgangspunkt i at 80 er et greit gjennomsnitt pr plante og ganger det med antall kålrotplanter (=35), så har jeg altså klemt nesten 3000 larver i dag. Ikke rart bladene ser oppspiste ut. Jeg har et velutviklet konkurranseinstinkt, så jeg skal ikke gi opp konkurransen/krigen om kålrota ennå. Har du kanskje en undulat som trenger proteintilskudd? Da er det bare å henvende seg til meg. Jeg regner med at det har kommet ny forsyning av larver om ei ukes tid.